Langsomt renner sju hav inn til oss, og ut igjen
i kjølvannet etter de fremmede skipene
vi følger etter til en blå ørken på en halvøy
der vi kan gå innover i et landskap
av tørre flater og bratte skråninger
i sanden skritter vi opp enorme figurer
så store at vi selv ikke kan se dem fra der vi står
bare kjenne draget av kjempekolibriens vinger
når den letter og flyr, ut til stranden og havet
fuktige dråper forsvinner før de når fram til oss
fanget av en varm vind fra en av seilskutene
som har ankret opp innerst i fjorden, der vi leker
bak gjerdet som har en hemmelig åpning
mot andre steder, og hver gang vi klatrer utenfor
blir hullet litt større, klærne mindre opprevet
Det er et svimmelt sug å se matrosene klatre
gjøre seilene klare, og jeg ser du tar sats
spinner i lufta når det er en avgrunn
under alt det som ikke blir noe av
men i hånden kan jeg kjenne tyngden av steinene
og kolibrieggene vi plukket med fra stranden

*

Jeg raker råtnende løv
i bakgården, riven skraper
som negler over en tavle
i et klasserom fylt av kjedsomhet
og andres lyder og lukter
under de våte bladene
blir et mønster synlig
smale fordypninger mellom hellene
drar meg nedover, ned gjennom overflaten
der trærnes omvendte kroner
brer seg utover
røttene graver mørke ganger
med plutselige hulrom der jeg kan
reise meg og stå, og strekke armene
oppover mot det fuktige jordtaket
usynlig fra alle vinduene
og fra klasserommet for lenge siden

*

Jeg sitter ved vinduet og skriver
når fugleflokken navigerer over byen
inn i den første varme vårdagen
formasjonene forandrer seg
som et kaleidoskopisk mønster
i stjernekikkerten vi hadde, der bildene
forandret seg hver gang man vred rundt
jeg vrir tilbake for å se det samme mønsteret
en gang til; den kvelden finner jeg
en død fugl rett under vinduet mitt, og jeg vet
den må begraves, i en sommerferie på vei
med en lukt av våt jord, meitemark og epler
som kan være slutten på en barndom
og begynnelsen på alt det jeg venter på
som skal vare og vare; resten av sommeren
piller jeg på et sår som ikke vil gro
og tenker på hvor fuglene flyr
når de skal dø, kan noen vite noen det