”The
creative process knows no purpose. The work of
art develops from its means alone. And these means
are unambiguous. Art is equilibrium obtained by relating
all parts to one another.” - KS
kunstnere, musikere og venner med små forlag, gallerier
og spillesteder. Jeg har vært fan av så mange enkeltuttrykk,
metoder, handlinger, stunts, brudd og skjønnheter at det
er på tide å summere opp noe som kan bli mitt eget uttrykk
oppi det hele. Jeg leter mye etter rene flater, nye ark og så
videre. Jeg vil tilbake til spontaniteten i mine utstillings-
eskapader som syttenåring, krumsping som mail art-aktivist
og gateutstiller. Men denne gangen i stram regi og uante
rammer (ja, et paradoks er det til og med plass til).
Jeg arbeider derfor nå på et forprosjekt kalt 13051826
[pregnancy], som er en personlig og rituell oppsummering
av kunstneriske ideer og uttrykk som har inspirert meg opp
gjennom årene, helt tilbake til tenårene. Derfor returnerer
jeg også til signaturen jeg brukte dengang: ThB.
Schwitters'
Merz-estetikk har vært den viktigste inspirasjonen
for meg så lenge jeg har skapt kunst og musikk. Ideene om den
alt-inkluderende skulpturen var en forgjenger til det tankekaos
som etter hvert fikk den resignerte beskrivelsen postmodernisme,
og hans visuelle uttrykk har satt tydelige spor i reklame- og
medieverden. Abstraksjon har blitt markedsføringsgrep for en
uansvarlig livsstil. Men likevel, Schwitters strenge krav til form
og balanse, hans skaperglede og vitalitet, hans glede både i å
jobbe med det abstrakte og male landskap, hans totale ignorans
overfor materiale og meningsbærende elementer, hans alkymi og
deltagelse i allnaturen, hans indre drivkraft, gjør ham likevel
til en
pioner for det som må komme etter postmodernismen, der vi
sammen snubler avsted ”halvvegs åt civilisationen”.
Merz
ble for meg et prisme der skaperkraften eksploderte i alle
retninger, strålene tangerte ulike genre, uttrykk, tanker og ideer,
via arbeid med Origami Republika, solo og i andre samarbeid,
gjennom private interesser, lesning og erfaringer. 13051826
[pregnancy] er et annet prisme, satt der for å fange noen av
strålene igjen, og fokusere dem inn til en projeksjon, 13051826
[mass].
Jeg søker
å oppheve spenningsfeltet mellom digitale og organiske
uttrykk og virkemidler. Det er en grunntanke å oppheve grensene
mellom papir og skjerm, privat og offentlig, scene og sal, skulptur
og betrakter, notater og resultat. Jeg dikter dette bildet i html og
legger ut alle ideene usensurert. Alt blir mulig når kunsten imiterer
litteraturen, alt blir sant som i en roman. Prosjektet kan dermed
gjennomføres enten i sanntid/virkelighet, eller som fri diktning.
Tilgjengelige
digitale virkemidler som photoshop, kamera, scanner
og html vil bli benyttet til å binde sammen og redusere kontrastene
i de symbolske verkene og handlingene. Håndskreven tekst og
papirkollasjer blir tastet og scannet inn, for så å bli betraktelig
redigert og manipulert, printet på nytt og sendt gjennom samme
prosess, til ønsket destillert form oppnås. Gammeldags html-tagging
blir både meditasjon og mediator.
Jeg benytter
metoder fra ulike kunstnerer, retninger og kunstbevegelser,
som å sende ut håndlagde kollasjer via mail, spre korte lydkomposisjoner
via nettverket av små plateselskap i handleposer, via mp3 og frie
radioprogram, ved å arbeide med språkreduksjon, tekst-manipulasjon
og
cut-ups, gi ut fanzine, avholde utstillinger på gata, samt å
medvirke
generelt der det er muligheter.Alt skjer i små avgrensede grupper
av
handlinger og objekter, som senere tar grafisk form i rommet som
abstrakte termo-avtrykk. Det er som å benytte varmekamera, du får
rem et blått, rødt, grønn og gult bilde, ser du det
for deg? Dette er, slik
jeg ser det, å benytte kunstneren Kurt Schwitters Merz-filosofi
i sanntid.
Men samtidig
og hele tiden kan man tenke at alt også handler om Schwitters
små mangefargede papirlapper, i en av hans kollasjer, med avrevne
former,
funnet og overmalt, smørt rundt i lim og slående vakkert
for den som gir
seg tid til å se det. Man finner både numerologiske hentydninger
og
antydninger til et ordnet system, men man går fort tom for ord hvis
man
ønsker å beskrive selve substansen 13051826. "You can
have perfect
logic with absolutely no sense", som Schwitters sa.
Forprosjektet
vil etter [interim] - en periode av digitalisering og bearbeiding
av materiale, ende i en utstilling kalt 13051826 [mass], planlagt for
trettende
mai totusenogfem klokka seks tjueseks. 13051826 [mass] er først
og fremst
en hyllest til grensesprengningen i Kurt Schwitters' Merz, mine konklusjoner
i lys av hans (og en rekke andres), og igjen i form av et fargefullt og
estetisk
frigjørende flerdimensjonalt manifest. I hvilken grad disse referansene
blir
tydelige, eller hvordan dette rombildet kommer til å se ut, er helt
opp til
hvilke konklusjoner forprosjektet frembringer. Resultatet kan bli vakkert,
nærmest dekorativt eller dagdrømmende, eller enda mer uhørt
i disse
stilistiske dager: nærmest religiøst. Men det kan bli et
godt rom å oppholde
seg i, der du kan plassere veggen hvor du vil.
Dette
blir ingen forestilling, fordi 13051826 [mass], paradoksalt nok, er
basert på din virkelighet, det du ser.
